Helt fra jeg var liten har jeg vært avhengig av et visst mønster og en struktur i hverdagen, og hvis dette brytes så har jeg bare lyst til å kravle sammen i en fosterball (fosterstilling, bare mer intenst) og ligge der. Dette fører ofte til problemer, da de fleste andre mennesker jeg kjenner er spontane og impulsive. I tillegg til dette har livet en ond tendens til å tvinge meg ut av komfortsonen, og endre hele grunnlaget mitt for eksistens. Det er ubehagelig for alle involverte.
For noen år siden fant jeg ut hvor denne redselen kommer fra; det er arvelig. Hver jul kjøper mor og tantene mine noe dyrt og praktisk til mormor i den hensikt at det skal gjøre livet hennes enklere – og hvert år blir mormor like sur. Jeg glemmer aldri året hun fikk plastma-tven.
Hun brukte hele resten av kvelden til å sende den nye tven intense, hatefulle blikk.
Heldigvis blir hun vandt til de nye tingene etter hvert. Nå sender hun meg til og med SMS, til tross for at jeg ved hennes første møte med mobilen trodde hun skulle ta den med ut i garasjen og skyte den. Mormor er for meg som å se i et speil inn i fremtiden. Hun er omtenksom, har god humor, og jeg kommer til å bruke julen 2060 på å voldta en iHologram med blikket.
Uansett.
Ting som har utløst nervesammenbrudd i fortiden:
1. Min minste bror ble født.
2. Konfirmasjonen.
Alt pratet om at jeg nå skulle bli voksen skremte meg mer enn Hufsa noengang hadde gjort.
Som Sofsen så fint sa det; ”Det er så greit at jeg ble kjent med deg, fordi da kommer jeg alltid til å ha noen som er barnsligere enn meg!”,så fortalte hun en forstyrrende historie om en gang hun sovnet på en benk på Aker brygge.
3. Gjøre det slutt med kjæreste nr 2.
Vi var bare sammen i rundt ett år, men jeg brukte ekstremt mye tid og energi på å bestemme meg for å gjøre det slutt med han. Dette til tross for at han en gang viste meg en pornofilm av Aylar og spurte hvorfor jeg ikke var mer som henne.
Han var svært lidenskapelig, da – ovenfor Counter Strike.
Det endte med at jeg slo opp over MSN mens jeg spiste en hel pose chips og hørte på Ronan Keating. Geir Atle likte meg tross alt best ”when I said nothing at all”, og så på at han tapte i CS og truet motstanderene på livet.
4. Flytte til Oslo.
Dere som har fulgt bloggen min fra starten har fått med seg at jeg følte meg som en baby forlatt i et rom fullt av skarpe kanter og små objekter når jeg først flyttet hit. Det tok meg rundt 2-3 måneder å komme ut av den fasen.
For noen dager siden bestemte jeg meg for å trosse frykten, og prøve å endre litt på ting i livet mitt. Jeg gikk blant annet til frisøren, og da jeg oppdaget at å klippe håret mer enn bare 1 cm ikke resulterte i at familien min ble spist av en ulveflokk, så ble jeg så gira at jeg til og med bestemte meg for å ommøblere.
Jeg flyttet tingene tilbake igjen dagen etterpå da. Ting må skje gradvis.
Lærdommer jeg kan hente fra dette;
Jeg liker stabilitet.
Å flytte møbler er tungt.
PS: Jeg har fått meg en ekte jobb, for et ekte magasin, som betaler meg ekte penger! Det heter Spirit og du kan plukke det opp gratis på Platekompaniet, Swag, diverse høyskoler og universitet eller videregående. Jeg har en artikkel som jeg både har skrevet og illustrert, og så er det en jeg bare har illustrert.
Teaser:
Det er på gata fra Fredag av, så håper dere sjekker det ut!
– Hanne
Pingback: Bloglove#2 |()
Pingback: The Gift of Giving | Toutes les news()
Pingback: Conspiracy Blogging()