Josteins romkamerat Dimitri.

10/21/2014

For en stund siden fortalte Jostein meg en historie som fikk meg til å le så mye at jeg et øyeblikk trodde jeg var blitt inkontinent. Og i stedet for at jeg gjenforteller hans opplevelse, ba jeg han om å skrive den ned selv. Her er:

Da jeg var 20 år flyttet jeg hjemmefra til en større by for å studere. Siden jeg ikke kjente noen der måtte jeg ta sjansen og flytte inn i et kollektiv med fremmede. Jeg så på dette som et riktig steg i retning å «bli voksen» . Verden lå for mine føtter, og det startet bra. Den første som flyttet inn var Tord, en likesinnet fyr som gikk på samme studie som meg. Tord var morsom og snill, og er fortsatt en av mine beste kompiser. Ett kupp, tenkte jeg.

De første månedene var det bare meg og Tord, selv om leiligheten bestod av tre soverom. Vi hadde det supert; lagde fester, studiegrupper, middager, altmulig. Så fikk vi en dag vite at det snart kom til å flytte inn en person til. En utlending fra en annen kultur. Jeg er ikke så glad i å henge ut folk på nettet, så la oss kalle han Dimitri og si at han var fra Russland.

Dimitri fortalte oss at han var i Norge for å selge juice i noe vi senere fant ut var et pyramidespill, men det virket mer som han hadde kommet til Norge for å fortelle alle nordmenn livshistorien sin. Han hadde nok funnet ut at vi nordmenn er veldig gode og høflige lyttere, så når noen prater venter vi til de er ferdige. Historiene startet ofte uskyldige, med at han og noen kompiser eller brødre hadde vært på en fest, men endte som regel med hvordan respektløse idioter ble banket opp.

Disse historiene gikk som regel i en sirkel, hvor de gikk fra slosskamp til slosskamp og hver slosskamp var den samme. Så den eneste måten å avslutte kvelden på var å sakte men sikkert bevege seg mot sin egen soveromsdør.

Mitt møte med Dimitri gav meg også nye perspektiver på forskjellige ting, som for eksempel respekt. Alt jeg visste om respekt frem til da hadde jeg lært på barneskolen, og det dreide seg som for det meste om brune og hvite barn som holdt hender under en regnbue. Dimitri hadde et annet forhold til ordet respekt.

Å ha han med på fest var alltid et sjansespill. På den ene siden kunne vi få cred for å ta med en gjest som var anderledes, men på den andre siden kunne festen ofte ende slik:

Etterhvert fant vi ut at det var ikke alt han sa som kunne tas helt bokstavelig.

Tilslutt fant vi ut at han også hadde kone og barn ett sted på vestlandet.

Les også

  • Hans

    «Historiene startet ofte uskyldige, med at han og noen kompiser eller brødre hadde vært på en fest, men endte som regel med hvordan respektløse idioter ble banket opp.»
    -Haha, jeg har jobbet sammen med et par slike, kjenner meg så altfor godt igjen:D

  • Karina

    Hahahahaha!!!! Ja, har truffet på et par slike på fest oppigjennom! Og er veldig glad for at jeg aldri har bodd i kollektiv!

  • http://www.Ainastavnsborg.blogg.no Aina

    hahaha, høres ut som jostein har bodd med typen min !

  • http://beccac.blogg.no/ Rebecca

    æsj, ekkel fyr :p Slike typer er ikke til å fordra! Helt greit at noen har hatt en hard fortid eller har en «spesiell hobby», men å skryte på seg så langt oppi halsen er ekkeeeelt!

  • Pia

    Endelig et nytt blogginlegg ! 🙂 Elsker deg, du er kjempemorsom 🙂

  • Linn-Elisabeth Halvorsen

    Hahahaha, må si slutten var noe av det fineste jeg har lest på LENGE! Man kan dessverre ikke alltid være like heldig med bokameratene, men nå som jeg iallfall har ei jeg kan grine til Disneyfilmer med er jeg fornøyd. Til en viss grad iallfall!

  • Jim

    Fjernet pga utlevering av anonymisert person.
    – tegnehanne mod.

  • Kenneth

    Hva? Historien kan jo ikke bare slutte brått der? Hva mer skjedde? Hadde håpt det skulle komme et poeng til slutt 😀

  • Bergen

    Du er genial Hanne for jeg ler så jeg griner.

    Helt på høyde med oatmeal og Scandinavia and the World. Minst 🙂

  • http://ozares.blogg.no Ozares

    Kul blogg, du er flink til å tegne:D

  • http://cuskima.blogg.no ~Lin

    OMGAWD hahahahahahaahah kjenner en del sånne….

  • Anonym

    Kom igjen Hanne! Venter på flere innlegg

  • lisell

    jeg elsker innleggene dine, skulle ønske du fortsatte å poste!

  • Vilde

    Hei Tegnehanne!
    Jeg ville bare fortelle deg at hver gang jeg føler meg litt nedfor, trist, dum, tjukk, lat eller på noe annet vis litt utilpass og merkelig i verden, så kan jeg lese inleggene dine her eller i aftenposten og føle meg hundre ganger bedre. Hvordan du klarer å utrykke alt det rare som foregår i hodet mitt og sikkert alle andres på en så morsom og måte forstår jeg ikke, men jeg er veldig glad for det. På noe vis greier du med noen korte avsnitt og tegninger å veie opp for all skaden som instagram og bloggere og aviser har gjort på selvfølelsen! Du er helt fantastisk super!
    Nå må du vær så snill ikke tro at jeg er en kreepy stalker eller noe sånt. Det er eksamenstid og hjernen har blitt til hyperemosjonell grøt, og lykken det ga meg å prokrastinere ved å lese innnlegget ditt i aftenposten i dag var bare for stor til å holdes inne.
    Takk!

  • http://introjekt.com Kari

    Kjære, Hanne. Jeg morer meg kostelig!!! Takktakktakk