Hei, litt info: Dere som leste forrige innlegg vil nok oppdage at jeg har endret navnet på min nabo, og dette er for både hans og mitt personvern. Jeg vil på ingen måte henge ut verken han eller hans datter, da de er begge veldig hyggelige folk.
Ola har vært min nabo i 20 år før jeg flyttet til Oslo, og han har alltid vært gatas skumleste person. Det sier litt, fordi en periode bodde det en fyr som kaltes Traktor-Tomas der, som ved en anledning gikk rundt naken og med et svært gevær under armen. Jeg ville likevel heller møtt på Traktor-Tomas enn Ola i en mørk bakgate, spesielt hvis jeg ikke hadde hatt på meg refleksvest.
Ola er nemlig overdrevent opptatt av sikkerhet, og satte seg selv ansvarlig for å holde Furuvegen trygg for påkjørsler og alvorlige skader, ved og slå hardt ned på alle barn uten hjelm og refleksvest. Tok han deg uten, så fikk du en skjennepreken du sent kom til å glemme. De er i hvertfall etset inn i bakhodet mitt, sammen med hufsa og pompel og pilt.
Det jeg husker best er at han alltid var på vakt.
Han var på mange måter som en sikkerhetsninja. Eller hjelmninja.
Hjelmninjaene er kjent for sin høye levealder, og deres karakteristiske hjelmsveis. De er på mange måter som Thor Hushovd, bare uten sykkelen og med ninjamoves.
Uansett, Ola har også en datter som er to år yngre enn meg. Under en opphetet diskusjon angående hvem sin pappa som kunne saget den andre pappaen i hjel med motorsag så klarte jeg ved et uhell å slå henne med en svær pinne. Hele diskusjonen i seg selv var forresten ganske meningsløs, da både jeg og Lisa visste at Ola kunne saget både meg og pappa i hel med bare blikket. Det stoppet likevel ikke meg i å forsvare min fars ære. Jeg håpte vel litt på at pappa kanskje hadde plukket opp noen karatetriks på en av sine mange turer til Japan og Kina .
Pappa er også veldig flink med tall, en egenskap som til min store fortvilelse tydeligvis ligger i et recessivt gen. Fordi om jeg har lært noe av tv-serien numb3rs, så er det at du kan lage en algoritme for praktisk talt hva som helst, inkludert hvordan å sage en person i to.
Siden jeg ikke kan matte, måtte jeg ty til vold.
Jeg husker at hun, mens hun hylte av hele sitt hjerte, la veldig vekt på at det var en spiker i pinnen. Jeg forsto aldri det, fordi spikeren var på andre siden av pinnen, og rørte henne ikke! Det var likevel ikke en gunstig situasjon for meg, da hun kom til å si til Ola at jeg slo henne med en svær pinne med spiker i, noe som jo høres mye verre ut enn det var. Jeg var jo på ingen måte ute etter å drepe, bare skade.
Panikken slo meg og jeg fant ut at jeg måtte søke dekning, for når Ola fant ut om hvordan jeg hadde lemlestet hans datter, så kom han definitivt til å drepe meg. Nå insinuerer ikke jeg at Ola er noen form for barnemishandler, men jeg hadde tross alt slått hans lille prinsesse, pluss at han ved flere anledninger hadde tatt meg i å sykle uten hjelm OG refleksvest før det. Så om han først skulle slå et barn, så var jeg rimelig sikker på at det kom til å bli meg.
Jeg gjemte meg under terrassen vår.
Etter noe som føltes som en evighet, og et mislykket forsøk på å prøve å spise det jeg fant på bakken, fant jeg ut det var på tide å gå ut å møte min skjebne.
Jeg vet ikke om det var skuffelse eller lettelse jeg følte da jeg returnerte til sivilisasjonen og ingenting var forandret, men jeg vet én ting; Jeg skulle aldri sykle uten hjelm eller refleksvest igjen. Eller slå noen med en svær pinne med spiker i.
-Hanne
