Da jeg våknet i dag følte jeg meg som en reke som hadde lugget for lenge ute i solen. Ut i fra hvordan jeg så ut, så luktet jeg sikkert som en også. Jeg har derfor brukt morgenen på å forsøke å ligge helt stille, slik at bevegelsessensorene ikke tror jeg prøver å kose meg og derfor slenger en bølge av ubehag og kvalme gjennom kroppen min, som igjen vil tvinge meg ned på gulvet i akutt fosterstilling. Jeg er sikker på at om kroppen min kunne snakket til meg ville den sagt noe lignende dette:
Jeg har ellers lite å rapportere fra Øya, egentlig. Jeg så mange kjendiser da (og hørte etter på samtalene deres, og fulgte etter de, og tok snikbilde med mobilen).
Og så ble jeg unormalt fascinert av lysene på Lars Vaular-konserten.
Denne typen ”dette gjorde jeg, og her er et bilde som illustrerer det”-blogging får meg egentlig til å ville kaste meg selv i en container full av påkjørte duer, men jeg tror det er sunt for meg! Jeg kommer kanskje over den irrasjonelle frykten jeg har om at dere kommer til å slutte å lese så fort jeg poster noe som ikke underholder dere like mye som innlegget før.
Det er litt som at i starten av et forhold så er du sikker på at vedkommende kommer til å dumpe deg så fort du viser at du er menneskelig, og ikke den ultraforbedrede versjonen av deg selv du har latet som du er de siste månedene. Men ofte liker han eller henne deg bare bedre! Med mindre du har en veldig stygg personlighet, eller glemte å si at du egentlig bor i en husbåt og at du er gift, med 4 barn i Ungarn..
Fun fact: Jeg har en venninne som har ligget med en mann som bodde i en husbåt.
– Hanne
