Jeg hadde aldri gjort noen former for signering før denne boken kom ut, og jeg hadde store ambisjoner om hvordan det ville bli. Jeg skulle ikke bli en av de kjipe som bare skriver navnet sitt. Jeg skulle tilby en opplevelse, noe unikt og personlig.
Jeg prøver i det minste.
Min siste signering i Bergen har vært en av de mest vellykkede jeg har hatt, og på den første bokhandleren hadde jeg kø kontinuerlig i de to timene jeg var der. Der og da var det en eneste lang lykkerus.
I uken som har gått har jeg skjønt at denne lykkerusen lignet svært mye på en ekte rus, på den måten at den kan ha senket dømmekraften min litt. Angsten som har slått inn på tilfeldige øyeblikk i dagene derpå er også mistenkelig lik den som kommer av rødvinsfylla.
Den første slo inn bare timer etter signeringene.
Etter dette har flashbacks om stygge tegninger og kleine sitater slått meg med jevne mellomrom i så stor grad at jeg føler behov for å komme med noen unnskyldninger.
Til deg som sa at boken var til din kone som studerer så mye at hun får dårlig samvittighet for at hun ikke får mer tid med deg og sønnen deres: Jeg ANER ikke hvorfor jeg trodde dette var en god idé å tegne:
Alltid en god idé å minne folk på sine utilstrekkeligheter på julaften!
Du kom tilbake et kvarter senere med en ny bok jeg kunne signere, siden, og jeg siterer, «hun kommer bare til å bli lei seg av den tegningen». Hvis du sender meg en melding så kan jeg vippse deg for den første boken.
Og til deg som skulle kjøpe en bok til sønnen din. Jeg beklager.
Og til deg som sa du var lege.. Jeg innså feilen i det jeg skrev det, men da var det alt for sent.
Jeg kan vel bare skylde på presset i situasjonen. Det er ikke en optimal situasjon for kreativ tenking, akkurat.
Jeg tror det var de verste. Det var noen andre litt mislykkede forsøk på å tegne husdyr etter mobilbilder, forskjellige yrker jeg ikke kan noe om, og et tilfelle av en drapstrussel hvor jeg tegnet vedkommende i en pytt med blod. Også var det den boken jeg nøys i. Ellers tror jeg det gikk noenlunde bra.
Håper dette er en sånn ting som jeg blir bedre til med tiden.
– Hanne
