Etter at jeg kom hjem fra utveksling bestemte Jostein og jeg at vi var klare for å flytte sammen. Dette var et stort steg, da ingen av oss har bodd sammen med kjærester før, og vi ikke har peiling på hvordan vi skal gjøre det. Ingen av oss kan lage middager som overstiger vanskelighetsgraden av spagetti og kjøttdeig, og vi har ikke kjøpt inn en eneste grønnsak siden vi flyttet hit, så sjansen for at vi begge får alvorlige mangelsykdommer og totalt neglisjerer kroppene våre er i stor grad til stede.
På en annen side så har jeg gjort mange flere voksen-ting enn jeg pleier i det siste. Her om dagen kjøpte jeg til og med blomster!! Som jeg skulle ha til pynt! La meg illustrere hvor voksen jeg følte meg da:
I tillegg til drastisk modning, så har det å flytte sammen gjort at vi er tvunget til å bli bedre kjent med hverandre. Det syns jeg har gått kjempefint.
Jeg skal nå gjøre alt for at det ikke utvikler seg i denne retningen:
For skal jeg tro alle sitcoms jeg noen gang har sett, så er det helt uunngåelig at jeg vil begynne å se på Jostein som det verste som har skjedd meg, og at mine verdier og hobbyer automatisk vil bli det motsatte av hans.
Hvis det er én ting jeg umiddelbart tenker kan komme mellom oss, så må det være mitt forhold til mat. For mens jeg ser på å spise som en av mine favoritt ting å gjøre, så spiser Jostein utelukkende for å overleve. Jeg mistenker at denne fundamentale forskjellen mellom oss gjør at vi både lever, tenker og vurderer ting helt ulikt.
Jeg vet ikke helt hvor denne esktreme fetisjeringen av mat kommer fra, men jeg vet at det ikke kommer til å forsvinne med det første. Jeg skulle ønske jeg kunne kutte ut kjøtt for miljøet, eller spist sunt for å føle meg bedre, men jeg klarer det ikke. Jeg slutter ikke å spise før noen andre tar maten av bordet.
Det var en dame som la ut dette bildet på facebook her om dagen:
Jeg kunne ikke relatere til det i det hele tatt. Jeg kunne like så godt lest hieroglyfer.
Og en annen ting som kanskje kan bli et problem: Jeg tror min fysiske styrke kom litt som en overraskelse på Jostein. Og da mener jeg en sånn type overraskelse som å få bilde av en penis på snapchat, eller at noen har drept katten din mens du sov.
Jeg har lest at gutter underbevisst velger partner ut i fra faktorer som bryststørrelse, hoftebredde og generelt ting som kan være indikatorer på at vedkommende er i stand til bære frem hans avkom. I så fall tror jeg kanskje at jeg ødela alle sjanser på at han noen gang vil tørre å produsere et barn sammen med meg, i fare for at mine patetiske bicepser ikke vil takle vekten av en baby, og at den vil falle i bakken og dø. Jostein måtte nemlig være vitne til at jeg skulle bære en pose med ved fra butikken og to kvartaler hjem til vår bygård.
Det endte med at jeg mistet den i trappen på vei opp til leiligheten, og jeg vet ikke hvem som var mest skuffet: meg selv, eller Josteins primitive instinkter. Mest sannsynlig meg selv.
PS: Jeg klarer kanskje ikke bære en pakke ved 200 meter, men jeg var faktisk med og bygde åtte Ikea-møbler! Gjorde bare feil 4 ganger og ødela bare én hel møbel.
– Hanne
Pingback: lk3Gx8y8 chaussures air jordan XQnnOT0 | Aidan Jones()
Pingback: circulated created by much lower Shrew might 7:01 pm hours through pr()
Pingback: Nobel calm winning prize features: The Nobel piece award is a global()
Pingback: even then()
Pingback: HLWUBb chaussures jordan nMXKFIiD9 | | TelescopePortalTelescopePortal()
Pingback: the fact train contestants experience the minicelebrity level right t()
Pingback: wwIkh6 jordan 8 for sale RFIpXf1 | Deirdre's World of Original Art()
Pingback: an advanced 'Filter'()
Pingback: these types types will help you to upload your music to web stores an()
Pingback: nerbiYac buy jordans online w0kkAov - Victorian Real Estate Brokers()
Pingback: Oppvaskmaskinen | Sosiologibevegelsen()