Husker dere når jeg skrev at jeg ville ha en astronaut og som likte tv-spill og som lignet på Henrik Thodesen? Vel, det jeg ikke visste var at det jeg egentlig ville ha var en høy, tynn og søt film-nerd som kan grine på kommando. Og jeg fikk han til å ville bli sammen med meg ved å ta han med på Twilight og sjarmere han med min unike evne til å drikke meg så full at ingen utesteder vil ha meg der.
Jostein er som min egen personlige I.V-bag full av endorfiner.
Han er så snill og smart og omtenksom. Som en hamster! En hamster jeg er tiltrukket av og vil ligge med.
Her er noen av tingene jeg setter pris på med Jostein:
Han er rar.
Av og til føler jeg han ble oppdratt i en liten boble, hvor det bare var han, en hel del kunstfilmer og ingen form for popkulturell påvirkning. Jostein putter sjampinjong i tacoen, han har en skinnjakke han konsekvent refererer til som ”rockejakken”, og han kan ikke nevne én eneste pokémon utenom Pikachu. Han syns også billige ordspillvitser er det morsommeste som finnes.
Eller min personlige favoritt:
Jeg har en mistanke om at jeg syns han er så morsom utelukkende fordi jeg er så forelsket i han. Vitsene minner til tider om en slow-motion film jeg så av en geit som ble påkjørt av et tog.
Han spiller inn morsomme dikt og sender de til meg.
Dette er et utdrag av diktet jeg fikk til jul:
«Englene driver og daler ned i skjul
Og du sitter og hører på stemmen til en veldig klein fyr som tror han er utrolig kul
Men ikke surmul, for julenissen har satt ting litt på spissen i år
Så nå skal jeg lese opp en liste, med alt som du får:
Først så får du jul hele året, og at butikkene aldri holder stengt
Så får du en liten fugl som twitrer alle de morsomme tankene dine mens de blir tenkt
Alle barbermaskiner basert på å barbere hodebunner blir sprengt
Og han idioten på Rockefeller som kasta deg ut, han blir.. han blir hengt.
Fra nå av kommer det alltid til å skje masse fete ting på face
Og absolutt alle trapper i verden blir erstattet med heis
Og det ville jo vært en disgrace om ikke tegnehanne noen gang fikk være med ut i outer space
Så jeg låser opp et romskip og tar deg med til månen, og låser låsen så vi kan se på den blå planeten
Bare meg og deg
Og bråkeposen*»
Det er så søtt at min emosjonelt tilbakestående hjerne vet ikke hvordan den skal reagere. Jeg følte mange forstyrrende følelser da jeg først hørte det, og det var mye ukontrollert latter og spasmer involvert. Og dere vet jo jeg har et problem med neseblod i uvante situasjoner.
*Bråkeposen er en papirpose som lå ved siden av oss da vi satt og klina i sofaen, og den bråket så mye at den ødela stemningen. Jeg lo i tre kvarter sammenhengende da han påpekte det.
Han er mindre politisk korrekt enn meg.
Som dere vet så har jeg en tendens til å le høyt og lenge av mennesker som faller og skader seg, eller som har en medfødt funksjonshemming som involverer å se ut som en 100-åring hele livet eller å ha din døde tvilling hengende fra halsen. Det er min akilleshæl, og jeg er ikke stolt av det.
Men Jostein er verre. En gang var han på byen med en venn av en venn en hel kveld uten å oppdage at vedkommende var blind. Som han selv forklarte det: ”Jeg trodde bare han var skikkelig full. Jeg drev og flyttet på ølen hans og lo da han ikke fant den.”.
Han er mer positiv enn Snookis graviditetstest
Jostein smiler hele tiden. Han er som en 3-åring med konstant tilgang til sprettballer og kake. Han er uten tvil den mest optimistiske personen jeg noen gang har møtt! En gang viste jeg han et bilde av en død fugl jeg så i oppgangen min, og jeg har ikke sett noen være så entusiastiske over noe siden Simmen min «Hitler 2» oppnådde sitt livsmål som statsminister.
En samtale vi hadde om aldring er svært beskrivende.
At han aldri har gjort følgende.
(Og ja, dette er ting jeg har opplevd med tidligere kjærester).
– Stått opp midt på natten for å tisse på tv-en min.
– Insinuert at jeg ligner på Nicolas Cage. I ønske om å analysere dette har jeg sett over 50 Nicholas Cage-filmer, den ene dårligere enn den andre. Da jeg så ”Ghost Rider” sovnet jeg med hodet lent i en ukomfortabel stilling mot veggen, noe som ga meg nakkesleng i en uke, så det er trygt å si at den filmen ga meg varige men.
– Spilt i et to-manns garasjeband. Det er noe spesielt med å høre kjæresten din synge ”When my girl gets really angry I smash her in the face”.
– Tatt en øyenbrynspiercing. Det forteller meg at han ikke har to løsunger, hører på house, og en har en drøm om å bli trailersjåfør.
Og da jeg raidet facebooken hans fant ingen selvportretter hvor du kan se hånden som holder i kameraet.
Jeg fant derimot et bilde av han med nisselue ved siden av en kenguru. Så ja, han er ganske tøff.
– Hanne