Helt siden jeg flyttet til Oslo har jeg sammenlignet det å bo her med å bli bundet fast til en stol og tvunget til å se på hardcore fetisj-porno. Det ødelegger hvert eneste fiber av naivitet du har i deg, og etterpå føler du deg skitten og brukt. Jeg kom til Oslo med en stor rosa boble rundt meg, som du ofte får av å bo på landet, men den forsvant fort. Realiteten voldtar bobla di til den skrumper sammen som en jøde i et gasskammer.
Her om dagen trodde jeg at jeg skulle få en venn..
Oslo kryr av selgere. Det er alt i fra partysvensker som prøver å tvinge på meg Elixia-medlemsskap til rusmisbrukere som kaster hasj på meg. Oslo er virkelig stedet hvor drømmer og gleder kommer for å dø.
MEN, i det siste har jeg funnet en stor glede ved å bo her. Kjendisene. På Bryne, hvor jeg kommer fra, har vi ingen kjendiser. Jan Ove Ottesen (Kaizers Orchestra) har til og med blitt for kul for å spille konsert der lenger, og han ble født der..
Jeg er ikke så kritisk til hvem jeg ser på som kjendiser, statister på Hotell Cæsar er til og med kjendiser for meg, så jeg skal bare fortelle om et par av de bloggerene jeg har sett. Hvis ikke kunne dette blitt en veldig lang bloggpost..
Den dagen jeg flyttet opp hit for første gang så jeg min første kjendis. Det var Linnéa Myhre. Hun skulle nok på Øyafestivalen, og hadde på seg en litt kort kjole.
Det var et stort øyeblikk, men ikke så stort som da jeg så Toroborgen.com! Jeg satt på IKEA-bussen og skulle tilbake til Oslo da Toroborgen gikk på. Han satte seg ned rett foran meg, og jeg holdt på å tisse på meg av spenning. Jeg husker at før jeg gikk ut den dagen så så jeg meg i speilet og tenkte at jeg lignet litt på en russisk mann, men at det var okei fordi jeg bodde i en storby og kom aldri til å treffe noen jeg kjente…. Angret litt på valget av joggebukse og hårfrisyre da han satte seg foran meg, kan du si. Jeg prøvde alt jeg kunne for å se fin ut.
Jeg bestemte meg for å gi opp det ganske kjapt. Men SÅ skjedde det;
Jeg smittet Toroborgen.com med et gjesp!
Når vi gikk av bussen prøvde jeg så klart å forfølge han hjem for å finne ut hvor han bor, men han hadde kjøpt mye mindre IKEA-ting enn meg, så jeg klarte ikke ta han igjen. Kjipt.
Uansett, nå tenkte jeg at det kunne jeg gjøre til min greie da. Neste gang Ida Wulff går ut for å kjøpe Sushi, skal jeg snike meg inn på henne som en ninja og gjespe rett foran trynet på henne, slik at hun også må gjespe.
Åh gud for en intetsigende bloggpost! Avslutter med et bilde av Kristian Valen. Kristian Valen får meg alltid til å le. Ufrivillig. Når han prøver å være morsom har jeg mest lyst til å grine.
—————————————————————————————
Jeg merker at dere ofte spør meg før dere poster anbefalinger om denne bloggen. Det trenger dere ikke gjøre, jeg ELSKER at dere anbefaler. Så lenge dere krediterer arbeidet mitt, og linker til bloggen min så er jeg mer enn fornøyd!
Og til alle nye lesere: Det blir bedre etter hvert. Jeg har bare litt prestasjonsangst, dere er så mange!
-Hanne 🙂
