Hei kjære lesere.
Studentlivet viser seg å være mindre lukrativt enn hva jeg hadde forestilt meg. Min forståelse var at hver dag skulle bestå av urbane aktiviteter som kafésitting og kollokviegrupper hvor vi alle satt og utvekslet intellektuelle fraser og drakk øl sammen. Jeg skylder på samfunnet for denne misforståelsen. Alle ungdoms-dramaserier jeg noengang har sett (og det er mange) har lært meg at studietiden er den mest spennende tiden i livet ditt, og at livet bare vil gå nedover etter den. Jeg håper for guds skyld ikke at dette er høydepunktet i mitt liv!
La meg vise dere hva jeg gjorde på onsdag..
Jeg føler IQ-en praktisk talt renne av meg, og jeg er i ferd med å miste alle former for sosiale antenner. Jeg gidder ikke engang bruke tid på å forme grammatisk korrekte setninger lenger.
Det er ikke det at jeg har lite å gjøre heller. Det er det at jeg har så alt for masse å gjøre!
En annen grunn til at livet er så lite givende for tiden er at jeg ikke har et rødt øre til overs for noe som helst. Hvem skulle trodd at bøker, mat, busskort og husleie skulle koste så mye penger!? Jeg er blakk, og har ikke fått en eneste venn i den tiden jeg har bodd her. Jeg skylder det mye på mitt valg av hårfargemiddel.
Hvis dere lurte har jeg altså klart å få bort rødfargen, så det ser ikke lenger ut som at jeg har blitt brukt som darttavle for Boleloftet AS.
Yay!
Heldigvis har jeg klart å snu denne venne- og pengeløse situasjonen om til noe positivt! Det handler om å gjøre det beste ut av situasjonen, og det føler jeg at jeg har gjort.
Her om dagen hadde jeg kollokviegruppe med øl med meg selv.
Jeg har også funnet kreative løsninger på at jeg ikke har råd til mat. Det gjelder å bruke det du finner i hjemmet.
Denne opplevelsen har også resultert i litt forandringer i listen min over ting jeg kan bli for å unngå å få en A4-jobb. Det er ikke i prinsippet noe galt med A4-jobber, jeg utdanner meg jo til å bli sykepleier selv, men det er så mye lettere og bare få penger uten noe strev og anstrengelse. Det å måtte stå opp tidlig er jo grunn nok i seg selv til å satse på noe annet. Sykepleien er altså en slags reserveplan så jeg ikke ender opp på gata, og må selge blowjobs for mat.
Kriterier for å ikke være A4-jobb:
-Du må kunne stå opp når du vil.
-Må ikke kreve anstrengelse eller hard jobbing. Det er hele poenget med listen; Jeg vil ikke jobbe.
-Det må være godt betalt. Hvordan skal jeg ellers få råd til å klone en venn som er laget for akkurat mine behov, og å kjøpe et sjørøverskip?
-Kan ikke involvere papirarbeid av noe slag.
Jeg har tilført «Motivasjonstaler for fattige mennesker» og «TV-kokk». Mine nye kunnskaper om hvilke matvarer som ikke passer sammen kommer godt med her.
Jeg har derimot måtte krysse ut «Toppblogger» da samtlige bloggere på topplisten har både penger, venner og et interessant liv. Jeg kan ikke tilby noen av delene her, så jeg tyr til tragikomikk og satser på at dere følger meg på bloglovin’ for dere syns synd på meg.
Jeg vet aldri hvordan jeg skal avslutte et innlegg.
PS: Donasjoner og motiverende ord kan sendes til:
Hanne Sigbjørnsen
Waldemar Thranes gate 72
0175 OSLO
-Hanne 🙂
