Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å be dere om å stemme, fordi jeg liker ikke å be andre folk om å gjøre ting for meg. Tingen er at jeg har faktisk ganske lyst til å vinne Blog Awards, så jeg gjør det likevel!
Jeg syns egentlig det er litt flaut hvor utrolig stort jeg syns det er å være nominert. Da jeg fant det ut, løp jeg umiddelbart ned til Rema og kjøpte en pakke 123-brownies som jeg blandet opp og konsumerte innenfor et tidsrom på tjue minutter. Det var intenst. Så jeg ber dere nå pent;
Syns du jeg fortjener å bli Årets Nykommer så hadde jeg satt ekstremt stor pris på en stemme! Tusen takk på forhånd.
Og dersom du er ekstra snill, så slenger du kanskje inn en stemme i kategorien Årets Blogger også.
..
..
..
Funket det? I så fall anbefaler jeg dere å slutte å lese her, for fra her og ut begynner det å bli ubehagelig. Jeg skal nå kjøre på med alle triks og manipulative teknikker jeg kan for å prøve å få akkurat deg til å stemme på meg. Jeg begynner med sympatikortet.
Fiskestangen fra helvete.
Da jeg var rundt 10-11 år så vant jeg en fiskestang på en basar. For det første så er dette det eneste jeg har vunnet i mitt liv, og for det andre så er den fiskestangen rot i en haug med traumatiske minner og opplevelser. Det første den gjorde var å totalt endre hvordan jeg så på min far. Jeg gikk fra å blindt idealisere han som en trygg og kjærlig farsfigur, til å se på han som en brutal drapsmann som hater fisk.
Og som om det ikke var nok, så er den også årsaken til at jeg en gang falt ned en foss.
Det endte med at far måtte stupe uti og redde meg, som førte til at mor ble så redd at hun skled på en stein, med min 2 år gamle bror i armene. Hun brakk armen og broren min sprakk leppa. Jeg har aldri sett så mye blod på en baby før.
Jeg vet ikke hvor den fiskestangen er nå, men hvis jeg skal tippe så vil jeg tro den er resirkulert og at Voldemort nå bruker den som tryllestav.
Jeg er den eneste tegneseriebloggeren, og alle andre er motebloggere.
Nå drar jeg frem rasekortet. Rase i dette tilfellet blir da definert som hvilken type blogger du er, og da vil jeg jo påstå at jeg er en del av en minoritetsgruppe. En gruppe på 1.
Jeg mener, motebloggere har jo allerede vunnet – i livets konkurranse! Tror dere motebloggere fortsatt går i det samme undertøyet de kjøpte på ungdomsskolen? Det gjør jeg nemlig. I dag har jeg faktisk ikke på meg undertøy en gang, for jeg glemte å vaske det, så jeg går med en bikini under klærne.
Jeg sparte det beste til slutt, og avslutter derfor med en sympatisk katt som stirrer på deg med tårevåte øyne.
Nå har jeg ingen verdighet igjen. Jeg føler meg som de svenskene som selger krill nede i Karl Johan. Vær så snill og stem på meg HER! , så kan vi glemme at dette noen gang skjedde.
– Hanne