Å være samboer.

Etter at jeg kom hjem fra utveksling bestemte Jostein og jeg at vi var klare for å flytte sammen. Dette var et stort steg, da ingen av oss har bodd sammen med kjærester før, og vi ikke har peiling på hvordan vi skal gjøre det. Ingen av oss kan lage middager som overstiger vanskelighetsgraden av spagetti og kjøttdeig, og vi har ikke kjøpt inn en eneste grønnsak siden vi flyttet hit, så sjansen for at vi begge får alvorlige mangelsykdommer og totalt neglisjerer kroppene våre er i stor grad til stede.

På en annen side så har jeg gjort  mange flere voksen-ting enn jeg pleier i det siste. Her om dagen kjøpte jeg til og med blomster!! Som jeg skulle ha til pynt! La meg illustrere hvor voksen jeg følte meg da:

I tillegg til drastisk modning, så har det å flytte sammen gjort at vi er tvunget til å bli bedre kjent med hverandre. Det syns jeg har gått kjempefint.

Jeg skal nå gjøre alt for at det ikke utvikler seg i denne retningen:

For skal jeg tro alle sitcoms jeg noen gang har sett, så er det helt uunngåelig at jeg vil begynne å se på Jostein som det verste som har skjedd meg, og at mine verdier og hobbyer automatisk vil bli det motsatte av hans.

Hvis det er én ting jeg umiddelbart tenker kan komme mellom oss, så må det være mitt forhold til mat. For mens jeg ser på å spise som en av mine favoritt ting å gjøre, så spiser Jostein utelukkende for å overleve. Jeg mistenker at denne fundamentale forskjellen mellom oss gjør at vi både lever, tenker og vurderer ting helt ulikt.

Jeg vet ikke helt hvor denne esktreme fetisjeringen av mat kommer fra, men jeg vet at det ikke kommer til å forsvinne med det første. Jeg skulle ønske jeg kunne kutte ut kjøtt for miljøet, eller spist sunt for å føle meg bedre, men jeg klarer det ikke. Jeg slutter ikke å spise før noen andre tar maten av bordet.

 

Det var en dame som la ut dette bildet på facebook her om dagen:

Jeg kunne ikke relatere til det i det hele tatt. Jeg kunne like så godt lest hieroglyfer.

Og en annen ting som kanskje kan bli et problem: Jeg tror min fysiske styrke kom litt som en overraskelse på Jostein. Og da mener jeg en sånn type overraskelse som å få bilde av en penis på snapchat, eller at noen har drept katten din mens du sov.

Jeg har lest at gutter underbevisst velger partner ut i fra faktorer som bryststørrelse, hoftebredde og generelt ting som kan være indikatorer på at vedkommende er i stand til bære frem hans avkom. I så fall tror jeg kanskje at jeg ødela alle sjanser på at han noen gang vil tørre å produsere et barn sammen med meg, i fare for at mine patetiske bicepser ikke vil takle vekten av en baby, og at den vil falle i bakken og dø. Jostein måtte nemlig være vitne til at jeg skulle bære en pose med ved fra butikken og to kvartaler hjem til vår bygård.

Det endte med at jeg mistet den i trappen på vei opp til leiligheten, og jeg vet ikke hvem som var mest skuffet: meg selv, eller Josteins primitive instinkter. Mest sannsynlig meg selv.

PS: Jeg klarer kanskje ikke bære en pakke ved 200 meter, men jeg var faktisk med og bygde åtte Ikea-møbler! Gjorde bare feil 4 ganger og ødela bare én hel møbel.

 

- Hanne

 

 

97 kommentarer til “Å være samboer.”

  3. Sara

    HHHAHAHHAHA; som alltid. Savna deg! Herlig at dere har flyttet sammen, du er så voksen som man kan bli i følge meg nå!

    Svar
  4. Kristin

    Det går så bra så! Dere kommer til å ha det fantastisk sammen :D
    Men om noe irriterer dere, så ta det opp med hverandre!
    Det er det som skjer i tv-serier, de snakker ikke med hverandre :O
    Lykke til!

    Svar
  6. Marit

    Du er og blir beviset på at den som venter på noe godt ikke venter forgjeves!

    Gang på gang tar du ting så ekstremt på kornet!

    Svar
  7. Monkis

    Hurra! Endelig er Hanne tilbake! Lykke til med samboerskapet. Trenger du mattips (eller vil inspirere Jostein til å like å lage mat) så be han ta en titt på matmedmonkis.com. Ingen kan motstå en søt liten apebamse som lager mat :)

    Monkis

    Svar
  14. k.

    gratulerer med det store steget dere har tatt! det ornder seg sikkert, dere får velge ut et par voksen-ting dere må lære dere/ta ansvar for, så slipper den andre å tenke på akkurat den tingen. jeg feks vasker aldri kjøkkenet fordi jeg er redd maten etter jeg er ferdig å spise, men jeg vasker do og legger sammen baby-klær som bare det! samarbeid azzz!

    Svar
  15. Ingeborg

    Aaah for et fantastisk innlegg! Kjenner meg igjen i ALT! Jeg skal umiddelbart sende dette til kjæresten min, som etter planen blir samboeren min om et halvt år.

    Svar
  19. Gry

    Hurra, Tegnehanne er tilbake!! Wohoo!! * hopper opp og ned og klapper i hendene

    Svar
  20. Ina

    Gud, som jeg har savnet de fantastisk-latterfulle-blogg-komistripene dine. Selv om du har fått deg kjæreste og ikke minst samboer så er det en hel drøss som savner deg i den virtuelle verden, jeg føler meg underprioritert. prikkprikk. Neida, joda, neida. Håper du oppdaterer oftere framover, folk trenger humoren din i en aldri så trist og grå hverdag.

    Hanne, jeg digger deg! Klem fra finnmark.

    Svar
  21. Karina

    Så godt å ha deg tilbake :)

    Du har offesielt reddet dagen min! Meldte meg opp som privatist i dag som resulterte i et panikkanfall som har amputert dagen min. Dette var det jeg trengte! Nå skal jeg gå og ta oppvasken til samboeren min av kjøkkenbenken og sette den i oppvaskmaskina ;)

    GO HANNE!

    Svar
  22. Cesilie

    ER så deilig å se deg tilbake, Hanne! =D
    Også gleder eg meg EKSTREMT til blad nr 2 kommer ut! Nr 1 var legendarisk ;)

    Svar
  23. Synne

    Oi, er du tilbake i Norge allerede? Velkommen hjem og gratulerer med samboerskapet! Jeg krysser fingrene for at dere begge kommer levende fra det.

    Svar
  25. Dragefisk -En tegneserieblogg

    Endelig! Jeg trodde du hadde sluttet å blogge! Endte med at jeg opprettet min egen tegneserieblogg av ren kjedsomhet. Men det ble liksom ikke det samme, siden jeg vet hvordan stripene ender på forhånd :/ Men uansett: Tommel opp ganger tusen for at du er tilbake!

    Svar
  26. ingen vet om denne bloggen

    elsket bildet der nrk-repporteren meldte om knivstikkinga. fikk bare med en gang siri lill mannes eller hvem det nå er som alltid snakker sånn, i hodet med en gang. dsjiiinius. lykke til med samboerskapet!

    Svar
  29. Tonje W Olsen

    Jeg syntes det er litt bekymringsverdig at naboen din et gift med et barn. Trodde ikke det var lov. Dette åpner jo for en verden av muligheter!

    Svar
    • Maria

      Jeg tenkte på akkurat det samme. Det kan til og med se ut til at naboen er gift med flere barn. Bekymringsverdig.

      Svar
  32. UnniC

    Hahaha! Endelig er du tilbake! Jeg leste innlegget ditt da jeg hadde lagt meg, og jeg vekket kjæresten min fordi jeg lo så høyt.. Hehe, men det var verdt det!

    Go Hanne!

    Svar
  33. Maria S.

    Haha, fantastisk, sitter her og råtner på Universitetsbiblioteket, og det var mye kjekkere å lese ditt nye blogginnlegg enn å skrive på oppgave :)
    Hilsen Maria S.

    Svar
  34. Anett`n

    HAHAHAHAHA oooh the joy med samboere :D Gotta love it! Flott å se deg tilbake, like morsom som alltid. U ROCK!

    Svar
  35. Randi

    For noen herlige livsbetraktninger… og det stemmer så godt med realitetene. Bak humoren! For en evne du har, må bare beundre deg!

    Svar
  36. Mathilde :)

    Jeg ble samboer for et halvt år siden og kjenner meg veldig igjen. Dette innlegget passet veldig bra siden jeg akkurat jublet inni meg fordi han endelig kom seg ut av huset.

    Svar
  38. Xueqi

    Er naboen din gift med barn? Eller er gift, med barn?

    Morsomt innlegg! :)

    Svar
  39. Morten Båtbukt

    Strålende morsomt. Fikk denne linken fra min kjære mens jeg sov, så dette var det første jeg leste i dag. Utmerket start på dagen!

    Nå som du har blitt samboer er du moden for denne (om du ikke allerede har sett den):
    http://forum.babyporten.no/archive/index.php/t-17945.html

    P.S. Den er aller morsomst når «guttene» i herreavdelingen leser den opp, men det er noen år siden så det er ikke sikkert det er så lett å finne den igjen der :p

    Svar
  41. Anonym

    Jeg dig, dig, digger at du er tilbake! Jeg lurer på hva du gjør når du finner ut at han ikke vrenger sokkene før de legges til vask…. Alle men har denne missing linken vettu!!! Be prepared!

    Svar
  43. Heidi

    Yay! :) Du er tilbake.
    Nå er helgen reddet – Det samme blir helgen til min søster. *sende SMS med en gang*
    God helg, Hanne! :)

    -Heidi

    Svar
  48. Ingrid with hat

    Her i gården (hybelen) er det den med mest muskler (ikke meg) som bærer posene hjem fra butikken – da føler han seg mandig og jeg slipper å dø på veien. Det funker fint for oss begge. Jeg holdt på å dø den gangen han var borte hele dagen og jeg måtte kjøpe mel på butikken. Kjøpte selvfølgelig fire ganger så mye som jeg trengte, så jeg dro på 20 kilo mel og sukker i et IKEA-nett 400 meter. Det tok meg omtrent en halvtime pluss pauser. Da jeg kom hjem slapp jeg fra meg nettet rett innenfor døra og bestemte meg for at jeg var alt for sliten til å gjøre noe resten av dagen.

    Svar
  49. Lovise Skogeng

    Hei Hanne! Jeg fikk Tegnehanne-bladet i posten for en ukes tid siden, og jeg må si at jeg synes det var HELT FANTASTISK! Jeg lo så jeg nesten tisset på meg og samboerne mine trodde jeg var blitt gal.
    Tusen takk for en kjempemorsom opplevelse og en genial blogg! :D

    Svar
  52. Othelie

    Nå ble jeg faktisk skikkelig glad på dine vegne! Og jeg som trodde at du bare hadde funnet opp Jostein :)

    Svar
  54. Eira

    Du kan tenke deg så glad eg vart når eg såg at du hadde laget nytt innlegg. :)
    Elsker bloggen din!
    Har savnet dette…:)

    Svar
  61. Siv

    Haha herlig!!! :D Håper du kommer med flere blader, det første var genialt!!

    Svar
  62. Deprimert Fuglerotte

    ENDELIG!!!!!!!!!! Fikk sjokk når jeg gikk innom her atter en gang for å finne et nytt innlegg!
    Blir det et halvt år til neste da?

    Svar
  67. marthe

    Å herre.
    Når mannen sover, guttungen sover, kjøkkenet ser ut som USA har prøvd en ny type atombombe og den eneste kanalen som funker er TLC (ikke fordi fjernkontrollen er ødelagt, men fordi jeg ikke gidder å hente den) og jeg må se The ultimate shopper (skyt meg), er det godt å komme inn her og le seg fillete. jeg simpelthen elsker tegningene dine. Kan vi ikke bare si det sånn at du lager bok, ala Pondus? Sånn bare for å stresse deg litt? Herreguuuuud jeg ler fremdeles!

    Svar
  68. Agnete

    Ville bare si at denne bloggen er helt fantastisk! Nå har jeg vært oppe til 05.00 og lest! Fantastisk :D

    Svar
  71. ByjentepåBryne(snartiSandnes,ikkeatdeternobedre)

    Skal love deg at det er enda en dimmensjon på det å bli voksen, heldigvis… De blir bare skumlere og skumlere etterhvert og verre og verre å droppe ut av! Inntil videre siterer jeg hare i Flukten fra Dyreskogen «Ikkje få panikk, ikkje få panikk!!»

    Svar
  74. Hanne

    Herlig innlegg! Så godt at du har funnet tegnelysten igjen, kjempe gøy å lese et nytt innlegg nå! Har gleder meg lenge! :)

    Lykke til som nybakte samboere! Det er spennende og koselige tider i vente <3

    Svar
  77. Linnea

    Haha, fyfaen ler meg ihjel av tegningene dine. Så sykt morsomt!! Haha, er som å se meg og min samboer.. Skal følge din blogg videre! :D

    Svar
  78. Juliane

    Jippi! Endelig tilbake!! Btw, hvis du følte deg voksen når du kjøpte blomster har du tydeligvis ikke kjøpt støvsugerposer enda… ;)

    Svar
  80. Henning

    Stusser litt over at naboen din er gift med barn. Må man ikke være 18 for å gifte seg i Norge?

    Svar
  82. Anonym

    Hahahaha! Nå skal jeg rett i på Facebook å sende dette innlegget til kjæresten min! Kanskje han endelig skjønner hvorfor det å bli samboere kan utvikle seg til kjæreste-mord…

    Svar
  83. Ditt navn

    Noen stalker spørsmål :D
    Hvor lenge har du kjent Jostein, hvor lenge var dere sammen før dere ble samboere?

    Svar
  87. Anonym

    Har vært gift i 40 år t sommern og kan bare si at humoren kommer til å berge dere. Bare husk å snakk om alvorlige krangler med humoren først :O) Blir så glad av å følge deg ;O))))))))

    Svar
  88. JMD

    Har du en nabo som er gift med barn? DET er pedofili, du burde melde ifra til Barneværnet!

    ;)

    Svar
  89. Ingeborg

    Søren altså! Du skriver så bra og tegningene får meg til å le rett ut… Og i kveld var det dumt å gå inn på bloggen din for jeg har sagt til romkameraten min at jeg ikke kan drikke vin eller gjøre noe som helst sosialt og hyggelig sammen fordi jeg er «dårlig». Når han hører gjennom døra at jeg sitter og råler her inne kommer han til å skjønne at jeg valgte dataen foran ham… Ikke noe mere Hanne for meg når jeg har hemmelig kvalitetstid antar jeg… Neida! Ny post snart? :D Gleder meg!

    Svar
  90. Ingvild

    Betryggende å se at andre har samme forhold til mat som meg. Skjønner ikke hvordan folk klarer å slutte å spise når det står mat foran dem?

    Svar

Legg igjen en kommentar

  • (vil ikke bli publisert)