Jeg har flere ganger hørt historien om da min mor møtte min far. Pappa var Brynes beste fotballspiller, og uten tvil en av de mest populære på videregående. Mamma hadde nettopp begynt på den skolen, men Pappa hadde lagt merke til henne med en gang. De var unge, vakre og forelsket. Etter noen år giftet de seg, bygget et stort fint hus og bestemte seg for å lage et avkom. Jeg var det avkommet. Jeg ødela alle solfylte illusjoner de hadde om hvordan det ville være å være førstegangsforeldre.
Alle som kan litt om babyer vet at det er normal babyskikk og ligge opp ned. Jeg måtte bare gjøre opprør. Det endte med at jeg måtte skjæres ut av mamma med keisersnitt.
Da jeg lå i magen hadde beina mine på en måte satt seg fast opp mot skuldrene mine, så jeg måtte bruke en slags skinne til å dra de ned på plass igjen. Dette gjorde ikke akkurat underverker for min sosiale status i barnehagen. Min mor gjorde alt hun kunne for at jeg skulle kunne passe inn med de andre barna, men da alle de andre lærte seg å krabbe og gå, kunne jeg fortsatt bare sitte der som en menneskelig saccosekk.
Mangel på bevegelse gjorde også sitt i forhold til vekten. Og det hjalp ikke akkurat på at jeg ikke fikk et hår på hodet før jeg var 3 år. Jeg tror det er her min frykt for skallede mennesker kommer fra. Det hele er bare et undertrykt traumatisk barndomsminne, som blusser opp i underbevisstheten hver gang et skallet menneske nærmer seg.
Jeg skal ikke en gang gå inn på hva denne starten på livet gjorde for tilpasningsevnen min videre. Jeg husker bare at det gikk opp for meg på ungdomsskolen en gang at jeg ikke var helt som de kuleste jentene i klassen.
Jeg har enda ikke kjøpt en dildo for å si det sånn. Jeg har derimot både en DS og en Wii.
-Hanne
Følg meg da! Siden jeg ikke har noen facebookside bortsett fra min private, så er det kult å ha kontakt med dere gjennom twitter 🙂
Pingback: ivy techubook()