For 2 uker siden ringte Dan fra The Voice meg og spurte om jeg ikke kunne stille som gjest i radioprogrammet hans. 
Jeg har prøvd å trøste meg selv med at det i det minste ikke er et tv-program jeg skulle være med i, men jeg kom frem til at i et tv-program så kunne jeg hvertfall se underholdende ut. På tv kan det nemlig være nok og bare virke interessant, man trenger ikke si noe spesielt av verdi.
På radio derimot, må ALT være av verdi. Der nytter det ikke å bare ta på en morsom hatt eller komme uten truse. Der er det bare deg, ordene dine, en overentusiastisk radiovert og mange tusen lyttere.
Det verste er egentlig at jeg ikke har turt å drikke noe i hele dag, i fare for at jeg må tisse mens jeg er på lufta. Har gått greit til nå, men det føles som at jeg har spist sand.
Vær så snill og ikke si at du er skuffet over hvordan jeg høres ut, forresten. Jeg har allerede grått én gang i dag, da jeg innså at kjøleskapet fullt av taco bare var en drøm, og at alt jeg egentlig hadde i kjøleskapet var utgått melk.
PS: Dan tvang meg til å skrive dette innlegget.
Og her er opptaket, for dere som vil høre det. Men du trenger ikke høre det om du forventer at jeg skal være morsom. Jeg er ikke en stand-up komiker, vet dere!
Pingback: Google()