For en stund siden fortalte Jostein meg en historie som fikk meg til å le så mye at jeg et øyeblikk trodde jeg var blitt inkontinent. Og i stedet for at jeg gjenforteller hans opplevelse, ba jeg han om å skrive den ned selv. Her er:
Da jeg var 20 år flyttet jeg hjemmefra til en større by for å studere. Siden jeg ikke kjente noen der måtte jeg ta sjansen og flytte inn i et kollektiv med fremmede. Jeg så på dette som et riktig steg i retning å «bli voksen» . Verden lå for mine føtter, og det startet bra. Den første som flyttet inn var Tord, en likesinnet fyr som gikk på samme studie som meg. Tord var morsom og snill, og er fortsatt en av mine beste kompiser. Ett kupp, tenkte jeg.
De første månedene var det bare meg og Tord, selv om leiligheten bestod av tre soverom. Vi hadde det supert; lagde fester, studiegrupper, middager, altmulig. Så fikk vi en dag vite at det snart kom til å flytte inn en person til. En utlending fra en annen kultur. Jeg er ikke så glad i å henge ut folk på nettet, så la oss kalle han Dimitri og si at han var fra Russland.
Dimitri fortalte oss at han var i Norge for å selge juice i noe vi senere fant ut var et pyramidespill, men det virket mer som han hadde kommet til Norge for å fortelle alle nordmenn livshistorien sin. Han hadde nok funnet ut at vi nordmenn er veldig gode og høflige lyttere, så når noen prater venter vi til de er ferdige. Historiene startet ofte uskyldige, med at han og noen kompiser eller brødre hadde vært på en fest, men endte som regel med hvordan respektløse idioter ble banket opp.
Disse historiene gikk som regel i en sirkel, hvor de gikk fra slosskamp til slosskamp og hver slosskamp var den samme. Så den eneste måten å avslutte kvelden på var å sakte men sikkert bevege seg mot sin egen soveromsdør.
Mitt møte med Dimitri gav meg også nye perspektiver på forskjellige ting, som for eksempel respekt. Alt jeg visste om respekt frem til da hadde jeg lært på barneskolen, og det dreide seg som for det meste om brune og hvite barn som holdt hender under en regnbue. Dimitri hadde et annet forhold til ordet respekt.
Å ha han med på fest var alltid et sjansespill. På den ene siden kunne vi få cred for å ta med en gjest som var anderledes, men på den andre siden kunne festen ofte ende slik:
Etterhvert fant vi ut at det var ikke alt han sa som kunne tas helt bokstavelig.
Tilslutt fant vi ut at han også hadde kone og barn ett sted på vestlandet.
