Jeg har nå vært singel i åtte måneder. Åtte måneder er ikke lenge, men etter 3 år i forhold så ble jeg veldig vandt til å alltid ha noen der. Det nærmeste jeg kommer et kjæresteforhold nå er med MacBooken min, og selv om vi mest sannsynlig har et bedre forhold enn det gjennomsnittlige ekteskap, så er det liksom noe som mangler. Mulig det er det at et menneske ikke utgjør en kreftrisiko når det ligger ved siden av deg i sengen.
For noen dager siden fikk jeg for alvor oppleve hva det gjør med meg å gå åtte måneder uten fysisk kontakt.
I mitt forsvar så lignet han litt på en eldgammel Robert Downey Jr. som hadde ligget ute i solen litt for lenge .
Jeg vet ikke om du husker det, men du (Håkon eller Henrik eller noe) som sendte meg en mail for noen måneder siden og nevnte blandt annet Digimon og fjellklatring som noen av dine favoritthobbyer; beklager at jeg aldri svarte! Jeg syns bare du var litt ung, selv om du mente du var moden for en 17-åring. Nå har jeg kommet til et punkt i livet hvor jeg innser at å være kresen ikke funker for meg, så hvis du fortsatt er interessert så kan du maile meg!
PS: Hvem liker Digimon, når Pokémon finnes? Det er som å velge et lite brunt plastikkesel over en ekte stor hvit hingst!
PS2: Jeg ombestemte meg. Ikke mail meg, Henrik/Håkon. Den Digimon-greia er en dealbreaker for min del.
– Hanne
