Jeg vet mange av dere sikkert har forelsket dere i Twitter for lenge siden, men for dere andre så vil jeg bare anbefale dere på det sterkeste å registrere dere. I motsetning til Facebook så er det ingen småbarnsmødre med konstant trang til å fortelle alle hvordan det går med avkommet, ingen farmville, ingen meningsløse grupper, og ikke minst; ingen Lano-unger! Og hvis det er det, så kan du bare avfølge vedkommende uten noe drama.
Twitter er også ganske mye tøffere. På alle måter.
For noen uker siden ble jeg invitert på en twitterfest i forbindelse med en bursdag.
Siden jeg møtte opp alene, og bare kjente to personer der fra før, så ble jeg nødt til å bli kjent med og snakke med nye folk – noe som ofte resulterer i at jeg blir overbevisst på hvordan jeg oppfører meg og hvordan folk oppfatter meg som person. Det ender aldri godt.
Møtet med alle de menneskene jeg har lest 140-tegns vitser til i rundt et halvt år nå var veldig spesielt. Alle var så mye hyggeligere og mer normale enn jeg trodde de skulle være. Det var som om alle hadde ekstrem tourettes, og det eneste stedet de fikk utløp for det var på twitter.
Uansett, hele kvelden tok egentlig en veldig stygg vending etter at Mia, bursdagsbarnet, tvang meg til å kjøpe tequila. Jeg vet ikke hva det er med tequila, men hvis djevelen finnes så tror jeg han drikker det, og ingenting annet. Det eneste jeg husker etter det er en slags tåke av mennesker som snakker til meg, men jeg kan ikke høre dem fordi jeg er inni en tequila-boble full av angst og skam. «Full av angst og skam» burde forøvrig være slagordet til tequila.
Jeg drikker relativt sjelden, så selv små mengder alkohol er nok til å ta overtaket på organene mine og infiltrere systemet på kort tid. Jeg hadde det veldig gøy da, til tross for at jeg på et tidspunkt satt stille ute på fortauet og lurte på om det var slik det føltes å ta Thunder Coaster.
Jeg fikk til og med et kyss! Det var riktignok et veldig vennskapelig og ikke-seksuelt kyss, men jeg benyttet likevel sjansen til å fortelle han at det var det nærmeste jeg hadde kommet å kline med noen på veldig lenge.
Da lo han av meg, og jeg gikk hjem.
– Hanne
