Alle som noen gang har sendt mail til meg vet at jeg er elendig på å svare. Jeg svarer kanskje på første mailen, så hører dere aldri fra meg igjen. Jeg må bare si at dette er en genetisk defekt, og jeg kan ikke noe for det. Samme med alle forespørslene om å lage header og tegninger jeg får; jeg klarer ikke si nei. Det er en grunn til at jeg er både blodgiver, organdonor, plan-fadder og skal bli sykepleier. Jeg er en pleaser. Jeg MÅ gjøre andre folk fornøyde, uansett om gleden bare er kortvarig. Derfor sier jeg ja og planlegger å gjøre det, men gjennomfører det sjelden.
Det er som at jeg tisser på dere, så er det varmt og godt akkurat der og da, men så blir dere liggende der igjen i en honnikornstinkende pytt full av skuffelse og fryser. Jeg har altså lyst til å tegne dere alle. Jeg skulle ønske jeg kunne lage et svært veggmaleri med bare dere på, så jeg kunne beundre dere hver dag, men jeg har rett og slett ikke tid. Noen må jo spille på wii-en min.
Når endorfin-rushet har gitt seg innser jeg at jeg faktisk har forpliktet meg til noe, og må gjøre noe med det.
Uheldigvis har hjernen min en lei tendens til å glemme (les: fortrenge) alt jeg forplikter meg til. Helt til..
Jeg er det motsatte av pliktoppfyllende.
PS: BORTSETT fra hvis du som fremtidig arbeidsgiver leser dette. I så fall er jeg veldig pliktoppfyllende. Da er det jo faktisk penger involvert.
PS2: Ikke det at jeg er en kapitalist eller noe, jeg mener bare at penger er en god motivator for å være den beste meg jeg kan være.
PS3: Jeg kommer til å bli den beste ansatte du noen gang har ansatt.
-Hanne
