I dag fyller min bror 18 år. Eller jeg bør vel kanskje heller si min påståtte bror, for jeg er enda ikke helt overbevist om at vi faktisk er i slekt. Min mor sier at vi er det, men om hun er til å stole på er også uvisst. Da jeg var liten fikk hun meg blandt annet til å tro at det var en fe som kom og tok tennene mine om natten, mens jeg senere fant ut at det var hun selv som hadde tatt de. Hva hun skulle med de tennene er uvisst, men jeg har konkludert og slått meg til ro med at min mor samler på melketenner, og var for flau over det til og bare være ærlig og si det til meg. Det er greit, mor, jeg er glad i deg for det.
Uansett, Olav og jeg har lite eller ingenting til felles. Han liker fotball, trening og slapstick komedier, mens jeg liker tegning, musikk og slow-motion kampscener. Det viser seg også at Olav ikke har gått gjennom en fjortisfase, noe som er merkelig, siden jeg hadde århundrets hormon-raveparty i kroppen min fra jeg var 14 til 15. Olav ble også ganske hardt rammet av denne fasen, så det kan jo være derfor han ikke gikk gjennom den selv. Husker spesielt én hendelse jeg ikke er så stolt av.
Det verste er at dette var standard prosedyre rundt middagsbordet på den tiden. Jeg er rimelig sikker på at mor og far måtte ha en alvorsprat om det kanskje bare hadde vært best og bare gi meg et nakkeskudd. Så for deres del så er jeg glad Olav skippet den delen av livet.
Det betyr ikke at han ikke har vært irriterende. Da Olav først oppdaget sarkasme måtte jeg virkelig trene selvdisiplinen min for å unngå å slenge meg selv ut av vinduet, eller bokse han i øyet. Jeg har forståelse for at ting tar tid, men jeg tror det tok et år før Olav endelig begynte å få taket på når ironi og sarkasme var greit å bruke, og når det bare blir åndssvakt.
Jeg er glad jeg har Olav, da. Han er virkelig familiens stolthet. Det at Olav spiller fotball på A-laget, har et tonn med venner og har ambisjoner og mål i livet gjør at jeg ikke får dårlig samvittighet for at jeg ikke har noen av delene. Olav tar alt presset av meg, og gjør at jeg kan fortsette å drite meg ut på nettet foran tusenvis av mennesker så mye jeg vil. Det er en vinn-vinn situasjon.
Så gratulerer med dagen, Olav, håper du har hatt en fantastisk dag! Håper ikke alkoholen tar deg, slik at jeg blir nødt til å gjøre noe med livet mitt.
-Hanne
Pingback: Google()