Helt siden jeg var liten har jeg slitt med en irrasjonell frykt for skallede mennesker, og det påvirker i stor grad måten jeg lever på. Jeg unngår instinktivt menn og kvinner uten hår, og blir jeg i en eller annen sammenheng tvunget til å være i samme rom som dem, er det som å bli overfalt av de glinsende skallene deres.
La meg illustrere hva deres nærvær gjør mot meg.
Dette er hva det kan virke som for utenforstående:
Dette er hvordan det oppleves av meg:
Hver gang jeg møter en skallet person så antar jeg at han/hun enten har kreft eller lider av alopecia. For virkelig, hvem vil frivillig se ut som en gående kondom?
Jeg husker godt hvordan det begynte. Jeg gikk i barnehagen, og den ene barnehageonkelen og jeg var BFFs, og jeg var sikker på at når jeg en dag fikk pupper og egen bil var det han jeg skulle gifte meg med. Han het Asle, og han var perfekt.
Helt til en dag..
Det satte hele verdenen min på hodet og jeg kan enda ikke forstå hvorfor han gjorde det. Vi hadde jo hele livet foran oss, så måtte han ødelegge det på den måten. Det var min aller første kjærlighetssorg..
I ettertid har det vært flere situasjoner hvor folks hårløshet har satt meg i pinlige og ukomfortable situasjoner..
Den skallede norsklæreren.
På videregående hadde jeg en skallet norsklærer. Skallen hans var ekstra shiny og siden han var min kontaktlærer ble jeg ofte tvunget til å sitte i et lite intimt rom med han. Bare meg og han. Skallen hans var til å ta og føle på, for å si det sånn…
Samtalen med kjærestene.
Siden jeg ikke kan risikere å bli uforberedt eksponert for skallet hode, var det nødvendig for meg å snakke med kjæresten om dette. Jeg har hatt tre kjærester og samtalene pleier gå noe sånt som dette:
Dette er for det meste reaksjonen jeg får fra de fleste som hører om det. Vel, jeg skal vise deg noe som IKKE er morsomt:
Yeah….
Jeg husker jeg sa til en lærer en gang hva jeg følte når jeg måtte være med skallede folk. Hun sa at det hørtes ut som at jeg ble kåt av det…….. Jeg har aldri vært så forvirret og kvalm i hele mitt liv. Det er bare EN ting jeg har lyst til å gjøre når jeg ser en skallet person.
Moralen i denne bloggen er: Ha hår.
-Hanne
