For å være helt ærlig så er jeg egentlig ganske lykkelig om dagen. Jeg har en kjæreste som kliner med meg frivillig, jeg har sluttet å trene og jeg har en fungerende tv med tilkoblet Wii. Det at jeg fortsatt finner ting å irritere meg over skylder jeg derfor på det faktum at jeg må stå opp klokken 06:00 hver dag. Et umenneskelig tidlig tidspunkt, spør du meg.
Dette er mitt forsøk på å få ut litt aggresjon.
Vigdis.
”Vigdis” symboliserer alle sure og bitre hjelpepleiere som jobber på sykehjem over hele Norge. Dere kjenner til henne; huden hennes ligner på et oversiktsbilde i Google Earth, og hun snakker som en narkoman KOLS-pasient. Håret er alltid gulbleket, og hun bruker alle pauser hun får til å ta ”en sigg på verandan”. Selvfølgelig i full uniform, så hun stinker ut hele avdelingen etterpå.
Vigdis er heller ikke spesielt flink med pasienter.
Vigdis kan også finnes: bak kassen på Rimi, på lærerværelset eller på trygdekontoret til NAV.
Dubstep.
Dubstep er en forferdelig musikksjanger, med omtrent samme oppbygning som jazz – totalt uforutsigbart og uten rytme. I tillegg til at det høres ut som en transformer i parringssesongen, så er det helt umulig å danse til. Jeg er ikke spesielt glad i dansing i utgangspunktet, men er promillen høy nok så hender det at jeg prøver meg på noen semi-rytmiske bevegelser jeg også. Det er ikke et fint syn, spesielt da den eneste måten å danse til dubstep på er å bevege seg som en epileptiker.
Jeg var nylig i Hemsedal, hvor afterskiene var sterkt preget av å prøve og ikke bli klemt i hjel av mennesker. Skrillex var tydeligvis en favoritt hos DJ-ene, så jeg sto ofte bare i to timer og lurte på hvordan jeg kunne bevege meg uten at det så ut som jeg hadde en hjernesvulst. Det var som en Zumba-time i en konsentrasjonsleir.
Mennesker som har vært på folkehøgskole.
Jeg vet ikke hva det er med folkehøgskoler som gjør alle om til gladkristne friluftsentusiaster, men noe er det! Jeg er overbevist om at det må være en form for sekt, hvor alle deltakerene blir hjernevasket til å bare snakke positivt om folkehøgskole livet ut. Jeg hadde en venn som kom hjem fra folkehøgskole en gang.
Mase på dere.
På grunn av dere så er jeg videre som finalist i Vixen Blog Awards, og jeg er så evig takknemlig at jeg skulle ønske jeg bare kunne rulle dere sammen, legge dere i lommen, og ha dere med meg rundt overalt. Tusen takk!
.. Tingen er den, at Vixen er som en 14 år gammel jente som bare må ha oppmerksomhet hele tiden. Derfor er det nå en ny stemmerunde, og siden jeg la alle kortene på bordet sist gang, så kan jeg egentlig ikke gjøre noe annet enn å be dere pent;
Jeg hadde satt utrolig stor pris på en stemme, så hvis du synes jeg fortjener å bli Årets Blogger: STEM HER!
Legger til katten igjen, for jeg følte den gjorde det store utslaget sist gang. Og som min mor pleide å si: ”Hvis noe fungerer, så er det ikke vits å forandre på det, men det sjokkgule håret og de rosa buksene får deg til å se ut som en veihore.”
– Hanne
Pingback: Varme anbefalinger «()