Hei igjen!
Lenge siden sist nå. Dere trodde kanskje at nå hadde jeg fått meg et liv, var ute å drakk cava med de andre bloggerene og tok masse partybilder som jeg kunne lagt ut her på bloggen og skrevet om hvor fantastisk livet mitt er? Håneidu. Selv om jeg faktisk gikk forbi Toroborgen igjen for noen dager siden. Jeg stirret kanskje litt, og han stirret litt tilbake. Jeg trodde først at han kjente meg igjen, men etter nærmere ettertanke og grundig analyse har jeg funnet ut at det nok bare var fordi jeg så omtrent slik ut;
Men hovedgrunnen til at jeg har vært fraværende har vært teppemonsteret. Teppemonsteret og jeg har vært bitre fiender siden den dagen Mamma bestemte seg for å kutte navlestrengen og gi meg ansvaret for mitt eget liv. Han livnæres av min utrolige evne til å utsette og ignorere viktige gjøremål, og han vokser seg større og sterkere for hver forfalte regning.
Det begynner som lett stalking. Han følger etter meg hvor enn jeg går, men det er ikke direkte plagsomt. Jeg bare vet at han er der..
Litt etter litt blir han mer og mer irriterende.
Og etter noen dager blir han rett og slett skummel; begynner å henge over meg hvor enn jeg går, og tar over livet mitt.
Så begynner den mest episke slosskampen, nei SLAGET, du noengang kan tenke deg. Dette skjer somregel etter 3. Inkassovarsel på regningene, og gjerne når jeg ligger 4-5 kapitler bak på skolen. Det var dette som skjedde denne uken. Alt hopet seg opp og angreip meg på en gang. Et usselt bakholdsangrep jeg ikke var forberedt på.
Så ja, du kan på en måte si at jeg var død, som noen av dere utrykte bekymring for i kommentarfeltet. Død innvendig!
Men i dag, gutter og jenter, reddet Bææærgen meg nok en gang. Denne gangen fikk jeg te! OG et nytt brev.
Liker så godt denne jenta. Jeg ser for meg at vi kunne blitt gode venner. For jeg har så klart allerede laget meg et ganske klart bilde på hvordan hun er. Ting jeg vet om Bæærgen:
-Hun liker te og naturprodukter.
-Hun er fra Bergen.
-Hun bryr seg om andre.
-Hun har lik humor som meg.
Dette er jo oppskriften på et kult menneske! Jeg har tegnet henne også:
Og det er vel ingen tvil om at hun er en superhelt, slik som hun driver å redder dagen min hele tiden.
Av og til føles dagene som en krokodille som prøver å spise meg.
Det slo meg nå nettopp at selv om håndskriften hennes virker i overkant jentete, så er det mulig at Bæærgen er en gutt. I så fall; Marry me!
Andre ting som har skjedd er at jeg og Marie har laget en baby sammen! En superbaby;
foto: Supermarie.net
Liker den veldig godt 🙂
Jeg har også fått besøk av en veninne fra Bryne, og siden to dyner er for rike mennesker, så har jeg bare én, og den måtte vi begge sove under. Hun kunne dagen etter fortelle om noen litt suspekte berøringer fra min side. Jeg trenger tydeligvis mer kos i hverdagen..
Dette ble veldig oppsummering, men det trengtes etter 8 dager. Håper dere henger med videre, og så lover jeg å komme sterkere tilbake neste uke.
-Hanne 🙂
Pingback: Google()